Hvordan møte muslimer?

Hvordan oppstod Islam?
Islam er en religion som ble stiftet av en mann ved navn Muhammed fra Den arabiske halvøy. Muhammed ble født i ca. 570 e.Kr. i Mekka og døde i 632. Da hersket han over størstedelen av Den arabiske halvøy og var både landets politiske og religiøse ubestridte leder.

Muhammed fikk sitt profetkall av engelen Gabriel i 610, og deretter begynte han å forkynne til polyteistene (flergudsdyrkere) i Mekka at det kun fantes én Gud [1] – kun han skulle tilbes – og dommedags komme er en realitet. Slike åpenbaringer fikk han livet ut, de ble nedskrevet og foreligger for oss i Koranen som er muslimenes hellige bok; ufeilbarlig, direkte tale fra Gud uten noen påvirkninger fra Muhammeds egen personlighet.[2] Han hadde ikke særlig hell med seg i Mekka, og det endte med at han utvandret nordover til byen Medina i 622. Her endret ting seg, folk responderte positivt på forkynnelsen hans og læren fikk fotfeste og mange etterfølgere. Muhammeds makt økte, og den var ikke kun «religiøs» i vestlig/kristen forstand, men den var totalistisk, dvs. at Muhammed var både en religiøs og politisk leder. Det er derfor fundamentalt sett ikke noe skille mellom religion og politikk i Islam.[3] Muhammed var også en dyktig hærfører, noe som kan sees gjennom hans suksess som erobreren av Den arabiske halvøy. Muhammed døde i 632.

Hva tror muslimer på?
Islam har fem grunnleggende lærer:

  1. Det er kun én Gud.
  2. Det har vært mange profeter, bla. Noah, Abraham, Moses, Jesus og den siste og avsluttende profet Muhammed.
  3. Gud har skapt engler; noen er gode, andre er onde.
  4. Koranen er den avsluttende åpenbaringen fra Gud, og den eneste ufeilbarlige og feilfrie.[4]
  5. Dommedag vil komme. Noen vil da komme til paradis og andre vil ende opp i helvete.

Islam har også fem grunnleggende religiøse praksiser; bedre kjent som Islams Fem Søyler:

  1. Trosbekjennelsen, shahadah: «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet.»
  2. De daglige fem bønnene.
  3. Faste (dvs. å avstå fra å spise når sola er oppe) i hele den arabiske måneden Ramadan.
  4. Gi almisser til de fattige, én-førtiendedel av sin inntekt.
  5. Gjennomføre minst én pilgrimsferd til Mekka i løpet av livet, hvis du er i stand til det.

Hvordan møte muslimer med evangeliet?
Det å møte muslimer på en god måte er ikke noe tryllekunst. Når man møter mennesker som ikke er omvendt til den levende, treenige Gud, så er det to ting man alltid må hjelpe dem til å se, før de kan ta imot evangeliet.[5] Husk at evangeliet er alltid det samme uansett, det kan ikke og må ikke forandres, for da mister det sin frelsende kraft.

Før mennesker er villige til å ta imot evangeliet, må de altså til en viss grad få et nytt bilde av sin kunnskap om Gud og sin kunnskap om seg selv. Menneskets grunntilstand er den samme uansett religion/verdensbilde. Vi er falne, syndige, total fordervede [6] skapninger som trenger å bli født på ny for å være Gud til behag.

En sekulær vestlig mann har et annet bilde av Gud og seg selv enn det en muslim har. Når man da snakker med en muslim, må man ta sikte på å korrigere selvbildet og gudsbildet deres.

Det jeg skriver nå blir selvsagt generaliseringer, fordi ulike muslimer har ulike selvbilder og gudsbilder, men for å kunne orientere oss må vi stereotypisere litt. Bare husk at når man treffer en muslim, så trenger ikke det jeg skriver i det følgende stemme helt.

En muslim har som regel et gudsbilde hvor Gud er høyt opphøyet over hele skaperverket. Gud kan derfor ikke kjennes personlig. En muslim er ofte stolt av sin opphøyde, hellige Gud – «han er ikke slik som den svake kristne Gud», tenker han. Dette, tro det eller ei, må den kristne utnytte for dét det er verdt. Gud er sannelig hellig, det er hellig som er det eneste attributtet til Gud som blir gjentatt tre ganger etter hverandre i Bibelen (Jes 6).[7] Gud er faktisk så hellig og rettferdig at han ikke kan tilgi. «Din tilstand overfor Gud, muslim, er håpløs nettopp fordi du har rett. Men på ett punkt tar du feil: Han er enda mer hellig!» Innprent dette poenget i muslimens sinn, la Den Hellige Ånd få jobbe gjennom Guds Ord som forteller oss at Gud er hellig og at «syndens lønn er døden» (Rom 6:23). Den Hellige Ånd jobber gjennom dine ord i den grad de samstemmer med Guds Ord – Bibelen.[8]

Hva tror så en muslim om seg selv? Og om menneskeheten forøvrig? Islam tror ikke på arvesynden (selv om de tror på et syndefall) og de tror ikke mennesket ble skapt i Guds bilde. Derfor er Islams menneskesyn feilaktig i begge retninger; det er både for positivt og for negativt. Siden muslimene ikke tror vi har en syndig natur, men bare at vi gjør syndige valg, og at vi ikke er skapt i Guds bilde, så blir ikke synden «overmåte syndig» (Rom 7:13). Når man ikke skjønner at man faktisk ble skapt i Guds bilde, for å bære det bildet, og også at vi ble skapt til personlig felleskap med Gud, så skjønner man heller ikke syndens syndighet. Når du prater med en muslim, må du presse dette innover ham – «du ble skapt til fellesskap med Gud, i hans eget bilde, og du har forspilt det og forvrengt hvem du er skapt til å være.» Press ham på hvor syndig han er, si f. eks.: «Hvis jeg kunne satt inn en chip i hodet ditt og tatt opp alle tankene dine i en uke og sagt til deg at jeg ville vise tankene dine på film til familien din, så ville du med all din kraft prøvd å stoppe meg, ikke sant?» Han vil nok svare ja. Du må innprente dette i ham.

Når du da har brakt muslimen til det stedet hvor han ser sin synd overfor en hellig Gud, så er veien banet klar for evangeliet. Fortell ham at han er fortapt i seg selv, det er ingenting han kan gjøre for å fortjene å komme til paradis. Men Gud elsker ham så høyt at han ble et menneske i Kristus Jesus for å sone hans synder på korset. Fortell ham: «Du har brutt Guds lov, men Jesus har betalt boten for deg for 2000 år siden på korset.» Mal evangeliet for muslimen, mal fram Guds fantastiske kjærlighet slik den ble vist på korset!

Treenigheten
Islam lærer at Gud er absolutt enhet, Gud er én i alle forstander av ordet. Islam lærer unitarisme. Dette står i motsetning til Kristendommen, hvor man lærer at Gud er ett vesen, og dette vesenet er delt av tre personer (Faderen, Sønnen, og DHÅ) som er like evige, herlige og mektige. Dette tror vi fordi Bibelen er klar på at Gud er én (5Mos 6:4), men samtidig tilskrives guddommelighet til tre forskjellige personer: Faderen, Sønnen og DHÅ. Vi kaller dem personer fordi de kommuniserer med hverandre og har en relasjon til hverandre (Matt 3:13-17). Selv om vi lærer at disse tre personene i den ene Gud er like mektige, herlige og evige, så er det likevel en frivillig underordning innad i treenigheten. Sønnen underordner seg Faderen frivillig (1Kor 15:27-28). Og DHÅ underordner seg både Faderen og Sønnen frivillig (Joh 15:26; 16:7, 13-14).

Når du taler med en muslim vil kanskje treenigheten komme opp. Først og fremst: Slapp av, altfor mange kristne skjelver i buksene ved tanken på å snakke om treenigheten til muslimer. Det er særlig én ekstremt viktig ting du må vite om Islam med henblikk på treenigheten, og det er at muslimer tror at Gud Faderen hadde samkvem med Maria og fikk sønnen Jesus, altså tror de treenigheten er gudefamilien Faderen, Maria Moderen, og Jesus Sønnen. Dette kommer fra Koranen sure 112, vers 3: «Ikke har Han avlet noen, ei heller er Han selv blitt avlet.» Dette koranstedet er selvsagt kristne enige i, Gud er hverken avlet eller avler. Men det er dette muslimer tror om treenighetslæren. Her er din jobb, du som vitner til en muslim, å oppklare misforståelsene og å forklare hva Kristendommen lærer om treenigheten. Du trenger ikke å gjøre treenigheten fornuftig eller å forsvare den, du må bare kunne forklare den og oppklare eventuelle (nærmest garanterte!) misforståelser. Du kan likevel påpeke at det er ikke noen selvmotsigelse å si at Gud er ett vesen og tre personer. Fordi vesen og person er ikke samme kategori. Hadde vi sagt at Gud er ett vesen og tre vesener, så hadde vi uttalt en selvmotsigelse.

Titlene Faderen og Sønnen til første og andre person i treenigheten er titler som betegner hva slags forhold de har. Akkurat som en god sønn i denne verden underordner seg faren sin frivillig, likeledes underordner Gud Sønnen seg under Gud Faderen frivillig. Forklar dette til muslimen, det er ofte en øyenåpner for de fleste.

Men igjen, hvis muslimen avviser den bibelske læren om treenighten, så er det Gud han avviser, ikke deg.

Anbefalt Litteratur

Vi har utarbeidet en flyer målrettet mot muslimer som du kan bestille i nettbutikken.

Horton, David: The Portable Seminary. (Bloomington: Bethany House Publishers, 2006)

White, James R.: What Every Christian Needs to Know About the Qur’an. (Bloomington: Bethany House Publishers, 2013)

Vikør, Knut S.: Ei verd bygd på Islam; oversikt over Midtaustens historie. (?: Samlaget, 2004)

Anbefalt video
Apologet Dr. James White sin Islam-del av hans Youtubekanal

Evangeliet for muslimer av Dr. James White

Én av Dr. James White sine mange debatter mot muslimer

Forelesning om treenigheten av Dr. James White

Forelesningsserie av Dr. RC Sproul om treenigheten

 

Sluttnoter


[1] Noen har påstått at det arabiske ordet Allah ikke betyr gud/guden i generisk forstand slik det gjør det på f. eks. norsk, engelsk (god) eller tysk (gott). Istedenfor har de påstått at Allah egentlig er en månegud, det er feil. Ordet for gud er det samme i alle semittiske språk, unntatt etiopisk, nemlig el (Barstad, Hans M.: El. http://snl.no/El (lest 20.02.14). I GT brukes det generiske ordet el eller elohim (flertallsform; brukes som en måte å tilskrive Gud ekstra ære på) mange ganger for å beskrive eller tiltale Bibelens ene Gud. Det er det samme vi gjør når vi i norske Bibler tar det generiske ordet gud og skriver det med stor G for å understreke at det er den ene sanne Gud vi mener. Muslimenes gud, Allah, er altså bare en sammensetning av den arabiske bestemte artikkelen al og den semittiske, generiske betegnelsen for gud el. Altså Al-ilah, i sammentrukket form Allah.

[2] I motsetning til i Kristendommen hvor man, ja, bekrefter Bibelens ufeilbarlighet (hvis man har god teologi i alle fall), men hvor man altså ikke mener at Den Hellige Ånd inspirerte teksten på en slik måte at de menneskelige forfatternes personligheter ble visket ut.

[3] Jeg vil faktisk påstå at det ikke er noe skille mellom religion og stat i Kristendommen heller, men snarere et skille mellom kirke og stat. Det er en fundamental forskjell her. Kirka skal ikke ha verdslig makt og oppføre seg som staten, det betyr dog ikke at staten har rett til å oppføre seg ukristelig. Staten bør være så kristelig som overhodet mulig (men ikke kirkelig!), jo mer kristelig en stats lovverk er dess bedre. Dette er fordi det gir best grunnlag for evangeliets vekst, og fordi nasjoner også må stå til ansvar overfor Gud på dommens dag (Salme 7:9).

[4] Islam lærer at Gud har åpenbart seg gjennom GT og NT før, men at disse bøkene har blitt korrumpert (til tross for null bevis i tekstmaterialet).

[5] Ordet evangelion som er det greske ordet i NT for evangeliet brukes på fire ulike måter i NT. 1) Evangeliet etter Markus, Evangeliet etter Matteus, etc.. 2) Generelt om gode nyheter, fordi ordet i seg selv betyr gode nyheter. 3) Evangeliet om riket slik det blir forkynt av Jesus i evangeliene (unntatt helt på slutten av evangeliene). 4) De gode nyhetene om at Jesus Kristus har dødd for våre synder (1Kor 15:1ff). Det er i denne forstanden ordet oftest brukes i NT. Begrepet evangeliet bruks som regel i den betydningen i brevlitteraturen.

[6] Dvs. at totaliteten av mennesket er fordervet; altså at hver del er fordervet i større eller mindre grad. Viljen, intellektet, følelsene, osv. er alle underlagt syndefallet.

[7] Hellig betyr å være moralsk perfekt, men det er bare den sekundære betydningen av ordet. Den primære betydningen er adskilt.

[8] Det betyr ikke at du trenger å sitere ordrett fra Bibelen hele tiden (det er selvsagt også veldig bra!), men at det du sier i sak samstemmer med Bibelen.

Skrevet av Jon Sondre Håkedal

Hvis du kommer over noen faktafeil i denne artikkelen, så gi beskjed på: jonsondrehaakedal@hotmail.com

Powered by Cornerstone