Ingen frelste…

Hvor mange ble frelst på gatemøtet deres i dag? Det er et spørsmål jeg har fått flere ganger. Dessverre har jeg mange ganger måttet gi svaret: Ingen frelste i dag.

For en del år siden evangeliserte jeg i Nigeria. Da opplevde jeg at folk kom til meg og ville høre evangeliet, og det var mennesker som ble frelst. I Norge er det helt annerledes, selv om evangeliet er det samme. Evangelisering i Norge er tøft. Kanskje det er noe av grunnen til at det er så få menigheter og kristne som evangeliserer. Mange har gitt opp fordi det ikke var noe synlig resultat av strevet.    

Personlig synes jeg også at det er tungt når det går uker, måneder eller år uten å se et eneste menneske bli frelst. Vi er alle mennesker og kommer ikke utenom at følelser spiller inn når vi opplever ørken-perioder. Men skal vi gi opp å forkynne evangeliet, eller reise til Nigeria, fordi vi ikke ser mennesker frelst i Norge?

Jesus har aldri lovet oss at det skulle være enkelt å vinne mennesker. Faktisk er det mange tekster i Bibelen som sier det motsatte. Så selv om vi ikke ser mennesker frelst, betyr det ikke at vi skal gi opp, eller at vi gjør ting feil eller ikke er åndsfylte nok. Slik jeg ser det, handler det mer om at mange mennesker i Norge ikke er åpne for evangeliet.

«Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de.» Slik sa Gud til Esekiel og presis det samme sier han til deg og meg. Esekiel ga ikke opp selv om folk ikke omvendte seg. Vi skal heller ikke gi opp om vi ikke ser frelste mennesker.

Hvordan skal vi da klare å stå i et evangeliseringsarbeid over tid hvor vi ikke ser mennesker bli frelst? Etter en god del år og noen tunge ørken-perioder, har jeg lært at det handler om å ha de rette motivene for å holde ut i tjenesten. Hvorfor evangeliserer jeg egentlig? Hva er mine motiver for å vitne om Jesus? Er det for å se frelste mennesker
eller er det i lydighet og takknemlighet til Gud?

Jeg har opplevd at går man ut, først og fremst for å se mennesker frelst, da blir det tungt når ingen blir frelst og da blir man skuffet over Gud. Men går man ut i takknemlighet og lydighet til Gud for at evangeliet og misjonsbefalingen gjelder meg, da vil det ikke ta knekken på meg om ingen blir frelst.

Med andre ord, det er Guds sak å måle resultatet, min sak å være lydig mot Guds ord. Broder Roger har sagt følgende: «Vi skal så Guds ord bakover, over skulderen, så vi ikke ser hva som skjer med det. For om vi oppdager at det ikke vokser, stanser vi opp og bekymrer oss, og oppdager vi at det vokser, stanser vi opp og blir hovmodige.»

Gud gir oss lønn etter arbeid, ikke etter resultat. Det handler om at vi er tro i det små og gjør alt som står i vår makt for å anvende de talentene Gud har gitt oss, slik at hans rike kan vokse på jord.

Jesus ga ikke opp selv om folk ikke ville høre på ham. Han ga ikke opp selv om han ble hånet, spottet og til og med hengt på et kors. Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset. Da det så mest mørkt ut, brøt lyset igjennom påskemorgen, og nederlag ble vendt til seier!

Føler du at evangelisering er tungt og holder på å ta knekken på deg, da er mitt beste råd å søke Gud. Les din Bibel og opplev evangeliet på nytt. Bruk tid i bønn sammen med din far i himmelen. Be om ny styrke, frimodighet og Den Hellige Ånds kraft. Gå da ut i takknemlighet og lydighet og del evangeliet med ufrelste. Da har jeg tro på at du skal få oppleve at nederlag og manglende resultat blir vendt til glede og seier.

Vær frimodig!

Hartvig Kloster
Daglig leder og evangelist