Fy-ordet evangelisering

Stort sett hver gang vi søker kommuner om tillatelse til stand på gaten, blir det innvilget. Vi kan til og med stå på Grønlands torg blant muslimer, og forkynne at Jesus er veien, sannheten og livet, og på Karl Johan blant ateister og kjønnsforvirrede mennesker og forkynne om Guds skaperverk. At Gud har skapt oss som mann og kvinne. Enestående! 

Mennesker kommer til tro
I 2023 har vi igjen opplevd det største mirakelet— at mennesker har kommet til tro og latt Jesus bli Herre i livene
sine. Det var jenta på 12 år som vi ba med på gaten. Helgen etter var hun med på juniorklubb i en lokal menighet. Eller den somaliske ungdommen på busstasjonen som vi fikk delt evangeliet med. En tid senere bekjente hun Jesus som sin Herre og tok av seg hijaben. Eller kvelden vi evangeliserte på Oslo S hvor vi traff den middelaldrende norske mannen, Ole. Vi forkynte evangeliet for ham og det berørte ham. Han ønsket å tro på Jesus og ba Jesus bli Herre i livet sitt. 
Det er like sterkt hver gang vi opplever mirakelet. Når mennesker får høre evangeliet, stikker det ofte i hjertet. Jeg er ikke i tvil om hva som skal til for å redde Norge, for jeg har sett det gang på gang, hvordan evangeliet er levende, virksomt og forvandlende (Heb. 4,12). Vi må ut å evangelisere, og forkynne evangeliet for ufrelste.

Noe andre bare kan drømme om
Vi har en gudgitt frihet i Norge til å forkynne evangeliet, og vi har det kraftfulle evangeliet som Jesus har sendt oss ut for å forkynne til ufrelste. Dette er jo helt enestående og noe mange menigheter og kristne i andre land bare kan drømme om. Med andre ord er vi kristne nordmenn enormt priviligerte, alt ligger åpent for oss til å gå ut og vinne mennesker for evigheten.

Noe som skurrer
Men samtidig er det noe som skurrer, for jeg har også opplevd gang på gang at menigheter og kristne får kalde (eller lamme) føtter når ordet evangelisering blir nevnt. Ja, det kan nesten sammenlignes med et fy-ord vi ikke liker å høre. Folk ser litt oppgitte ut og tenker at det er noe vi har sluttet med.
Jeg har også erfart at hvis man skal få med folk på et evangeliseringsseminar, kan det være lurt å unnlate ordet «evangelisering», da det ofte skremmer folk bort. Motsatt ser vi i denne tiden hvordan mange kristne valfarter til glitrende jule- og lovsangskonserter, mens det langt viktigere misjonsoppdraget om å gå ut og evangelisere og redde mennesker fra evig fortapelse ikke slår an.
Kan det hende at vi har en motstander, løgnens far, djevelen, som har sådd en løgn i våre hjerter om at evangelisering ikke er viktig? En løgn om at ufrelste mennesker ikke vil høre evangeliet? En løgn om at det er viktigere å sitte på møter enn å vitne for naboen? En løgn om at det med himmel og helvete ikke er så farlig? En løgn om at det ikke er noen fordømmelse for oss som kaller oss kristne?

Ordet og vinterstøvlene
La oss lese Bibelen, ta på  oss vinterstøvlene, og gå ut i den mørke verden og forkynne at Jesus er verdens lys. Her har du noen av de mange misjons-befalingene Gud har gitt oss:
«Berg dem som føres til døden, hold igjen dem som vakler mot retterstedet!» -Ordspr. 24,11
«Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn det til fjerne kyster.» -Jer. 31,10 a
«Forkynn blant folkene: Herren er konge, verden står fast, den kan ikke rokkes!»  -Salme 96,10
La oss tale godt om evangelisering og oppmuntre hverandre til evangelisering. La oss gå ut og forkynne at Jesus kom for
«å frelse sitt folk fra deres synder». Luk. 1,21b

God evangeliserings-jul!

- Hartvig Kloster – Daglig leder og evangelist